Hopp til innhold

Nettbokhandelen er under oppdatering, men fungerer som normalt. 

Sommeren 80

Marguerite Duras  📖 Boken er ny   Pocket 125 sider  Norsk, bokmål  Oversetter: Gøril Eldøen Originaltittel: L'Été 80 Heinesen forlag, 2024 Fra sitt vindu i "det mørke rommet" ved kysten i Trouville betrakter Duras havet og stranden mens hun skriver om sol og regn, politiske verdensbegivenheter, barnet, skriften og kjærligheten. Tekstene befinner seg et sted mellom journalistisk fortelling, politisk pamflett og alvorsfull poesi. Uværet kom brått, vinden tok fatt som fra en fabelaktig blåsebelg og holdt grepet i syv timer i strekk, den rev med seg taket på en karusell, campingvogner, lystbåter, et barn, ødela ikke en eneste av oljetankerne ved Antifer. Motstridende krefter var i sving mellom vinduene, strømmene, gudene, regnet opphørte, skyene spredte seg, og solen dukket frem. Den er der, milliarder av år gammel, på den nakne himmelen. Og under den er menneskene. Tusener av dem gikk ut av huset og dekket på ny stranden med sin liggende kropp. Man kunne høre dem si: Åh, endelig sol, jeg trenger sol, solen er livet. Så ble det stille. Og kjedsomheten senker seg over stranden, den kjedsomheten som følger av godværets uforanderlighet på disse breddegrader, når det skiftende skydekket og regnbygene forsvinner. Utdrag hentet fra s. 29-30, Sommeren 80    

129,-

På lager
Rask levering
Fast fraktpris
Kvalitetsprodukter

Informasjon

Marguerite Duras 

📖 Boken er ny

 

Pocket

125 sider 

Norsk, bokmål 

Oversetter: Gøril Eldøen

Originaltittel: L'Été 80

Heinesen forlag, 2024


Fra sitt vindu i "det mørke rommet" ved kysten i Trouville betrakter Duras havet og stranden mens hun skriver om sol og regn, politiske verdensbegivenheter, barnet, skriften og kjærligheten. Tekstene befinner seg et sted mellom journalistisk fortelling, politisk pamflett og alvorsfull poesi.


Uværet kom brått, vinden tok fatt som fra en fabelaktig blåsebelg og holdt grepet i syv timer i strekk, den rev med seg taket på en karusell, campingvogner, lystbåter, et barn, ødela ikke en eneste av oljetankerne ved Antifer. Motstridende krefter var i sving mellom vinduene, strømmene, gudene, regnet opphørte, skyene spredte seg, og solen dukket frem. Den er der, milliarder av år gammel, på den nakne himmelen. Og under den er menneskene. Tusener av dem gikk ut av huset og dekket på ny stranden med sin liggende kropp. Man kunne høre dem si: Åh, endelig sol, jeg trenger sol, solen er livet. Så ble det stille. Og kjedsomheten senker seg over stranden, den kjedsomheten som følger av godværets uforanderlighet på disse breddegrader, når det skiftende skydekket og regnbygene forsvinner.

Utdrag hentet fra s. 29-30, Sommeren 80

 

 

  • vipps-orange.png
  • klarna-dark.png